kjøresmart
Søk
Vil du vite mer om førerkort klasse D? Må man ha god helse og godt syn for å jobbe som sjåfør? Virker det dyrt og kronglete å ta førerkort for tunge kjøretøy? Visste du at Statens Lånekasse støtter de som ønsker å utdanne seg til å bli yrkessjåfør? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om å ta førerkort klasse D. Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.
Hvis du vil øve til teoriprøven med over 3000 spørsmål, enkel forklaring av teori og kunstig intelligens som hjelper deg med å lære raskt, så bør du også sjekke ut Testen.no >>
Hvis man har førerkort klasse D, har man tillatelse til å føre motorvogn godkjent for transport av flere enn 8 passasjerer i tillegg til fører. Enklere forklart kan man si at førerkort klasse D, også ofte kalt busslappen, gir eieren rett til å kjøre buss og leddbuss. Klasse D gir også rett til å trekke tilhenger med tillatt totalvekt høyst 750 kg etter buss.
Dersom man ønsker å kjøre buss i yrkesmessig sammenheng, må man i tillegg til førerkort klasse D også ha yrkessjåførutdanning. Det er verdt å merke seg at alle som tar sjåføroppdrag mot betaling regnes som yrkessjåfører.
Minstealderen for å få tildelt førerkort klasse D er 24 år, og man må i tillegg allerede ha førerkort klasse B. For å få lov til å ta førerkort klasse D må man kunne fremvise en helseattest som bekrefter at man er fysisk i stand til å føre buss. Dersom man ønsker å jobbe som bussjåfør, må man kunne fremvise en kjøreseddel. Dette er en kombinasjon av helseattest og vandelsattest som utstedes av politiet.
Dersom man ønsker å ta førerkort klasse D, kan man melde seg på kurs hos en kjøreskole for å gjennomføre obligatorisk og anbefalt opplæring. Når dette er bestått, kan man gå videre til oppkjøring for førerkort klasse D. Før man kan gjennomføre oppkjøring må man i tillegg kunne fremvise en helseattest som ikke er eldre enn 3 måneder når den innleveres ved trafikkstasjonen.
Det finnes kjøreskoler over hele landet som tilbyr førerkort klasse D. Prisene kan variere fra skole til skole, men et generelt anslag tilsier at minsteprisen for å ta førerkort klasse D ligger rundt 30 000 kroner. Dette inkluderer ikke kjøretimer, så for de fleste vil totalprisen bli en del høyere enn dette. Dersom man trenger mange kjøretimer, kan dette raskt trekke prisen oppover. En kjøretime med buss koster som regel fra 1000 kroner og oppover. Det er lov å gjennomføre privat øvelseskjøring med buss dersom man har mulighet til det, men det foreligger noen regler for hvordan dette skal gjennomføres.
Når man får tildelt førerkort klasse D, har man rett til å kjøre buss og leddbuss. Dersom man ønsker å ta busslappen for å utføre transportoppdrag mot betaling, er man etter norsk lov pålagt å bestå et yrkessjåførkompetansekurs. For å få lov til å jobbe som yrkessjåfør må man altså ha førerkort klasse D, og i tillegg fullføre grunnutdanning på 140 timer eller etterutdanning på 35 timer. Kurs for yrkessjåførkompetanse (YSK) kan gjennomføres ved kjøreskole. Grunnutdanning (140t) koster som regel rundt 35 000 kroner. Man kan derfor anslå at totalpris for førerkort klasse D og YSK ligger rundt 80 000 kroner.
Lånekassen gir støtte til personer som ønsker å utdanne seg til å bli buss- eller lastebilsjåfører, og man kan derfor søke om økonomisk støtte til å gjennomføre kjøreopplæring og grunnutdanning (140 timer) for enten persontransport (bussjåfør), eller godstransport (lastebilsjåfør). Hva og hvor mye man kan få utbetalt er avhengig av hvilken utdanning man tar, men legg merke til at man ikke får støtte dersom man kun tar førerkort.
Den vanligste årsaken til at man ønsker å ta førerkort klasse D er for å få lov til å jobbe som bussjåfør. Å jobbe som bussjåfør innebærer rent praktisk at man kjører motorvogn godkjent for transport av flere enn 8 passasjerer, men utover dette kan yrket være svært variert. Man kan enten kjøre rutebuss i området der man bor, på kryss og tvers i Norge, eller turbuss i både Norge og utlandet. Per dags dato er det mangel på bussjåfører i Norge, og det søkes stadig etter dyktige bussjåfører i hele landet. Det er derfor gode muligheter for å finne jobb etter endt utdannelse. Felles for alle oppdrag er at man som sjåfør har ansvar for sine passasjerer. Før man tar busslappen kan det derfor være lurt å tenke over om man er klar for å ta på seg så stort ansvar for andre menneskers ve og vel. I tillegg er det selvfølgelig viktig at man trives bak rattet i store kjøretøyer, og at man er komfortabel med relativt avansert teknologi.
I tillegg til førerkort klasse D må alle som jobber med persontransport kunne fremvise kjøreseddel. Kjøreseddelen er en kombinasjon av helseattest fra lege og vandelsattest som utstedes av politiet. Bakgrunnen for krav om kjøreseddel er hensynet til brukerne av transporttjenester, altså passasjerene. Man kan derfor jobbe som yrkessjåfør uten kjøreseddel, for eksempel som lastebilsjåfør, men man kan ikke jobbe med persontransport.
Dersom man ønsker å ta førerkort klasse D, må man ha fylt 24 år og allerede inneha førerkort klasse B. Det gjør at veien til busslappen kan virke kjent, for man må gjennom mange av de samme trinnene som man gikk gjennom for førerkort klasse B. Hvor mye obligatorisk opplæring man må gjennom avhenger av hvilke klasser man allerede har i førerkortet.
Før man kan ta oppkjøring for førerkort klasse D må man gjennom fire trinn:
Grunnkurs for tunge kjøretøy er på 3 timer, og er obligatorisk og felles for alle de tunge klassene. På dette kurset lærer man blant annet hva som skiller kjøring med tunge kjøretøy fra kjøring med personbil, og hvordan interessekonflikter mellom trafikantgrupper kan reduseres.
Grunnleggende opplæring skal gi fører kunnskap om å mestre kjøretøyet rent kjøreteknisk, uten å måtte rette oppmerksomheten mot andre trafikanter. Dette gjøres via kjøretimer. Dette trinnet avsluttes med en obligatorisk vurdering hvor læreren vurderer om man har gode nok ferdigheter til å begynne på neste trinn.
Trafikal del skal lære fører å kjøre tilnærmet selvstendig i variert trafikk. Man skal blant annet ha kunnskap om trafikkreglene og om hvordan man kjører trygt, effektivt, miljøvennlig og behagelig i god samhandling med andre trafikanter. Dette gjøres via kjøretimer. Dette trinnet avsluttes med en obligatorisk vurdering hvor læreren vurderer om man har gode nok ferdigheter til å begynne på neste trinn.
Avsluttende opplæring er oppnådd når man er så god at man kan kjøre på en ansvarlig måte og i god samhandling med andre trafikanter. I løpet av avsluttende opplæring må man gjennomføre kurs i ulykkesberedskap. Dette kurset er på 9 timer er felles for alle tunge klasser. Man må også gjennomføre sikkerhetskurs på veg og sikkerhetskurs på bane. Sikkerhetskurs på veg er på 6 timer og skal bidra til at man kan kjøre over tid og under ulike forhold. Sikkerhetskurs på bane er på 9 timer og felles for klassene C og D. Her skal man trene på å kjøre under vanskelige kjøreforhold.
Siste del av opplæringen er en teoriprøve og oppkjøring, også kalt førerprøve. Teoriprøven tar man på en trafikkstasjon. Før man kan ta prøven må man søke om førerkort. Prøven blir gjennomført på en datamaskin, og man får resultatet med en gang. Dersom man ikke består teoriprøven, må man vente 2 uker før man kan prøve på nytt. Når man har bestått teoriprøven, kan man gå videre til oppkjøring dersom all obligatorisk opplæring er gjennomført. Førerprøven har flere deler, og alle oppgavene må løses for å bestå prøven. Resultatet blir bestemt når prøven er over, og man får vite om man bestod eller ikke med en gang. Vanlige elementer ved oppkjøring er:
Kjøreskoler tilbyr kurs for både førerkort klasse D og yrkessjåførkompetanse. Når man velger skole, er det viktig å undersøke om kjøreskolen er godkjent av Statens vegvesen. Man kan finne en liste over godkjente kjøreskoler på deres hjemmesider, vegvesen.no. Dette sikrer at man får riktig obligatorisk opplæring. Legg også merke til at dersom man ønsker å få støtte av Lånekassen må kjøreskolen være godkjent av Statens vegvesen.
Det kan også være en god idé å prøve å finne referanser eller anmeldelser av ulike kjøreskoler dersom det er flere alternativer i området. Da det ikke er så vanlig å ta førerkort klasse D er det ikke sikkert det er så mye informasjon å hente hos venner og kjente. I stedet kan man ta kontakt med et eller flere busselskap og forklare at man er interessert i å utdanne seg til sjåfør, og høre om du har noen råd eller anbefalinger. Kanskje dette også åpner opp for å ta kontakt når man er ferdig utdannet, og på jakt etter en jobb.
Alle som søker om førerkort må fylle ut en egenerklæring om helse som sendes elektronisk til Statens vegvesen eller leveres på trafikkstasjonen. Når man søker om førerkort klasse D, som faller inn under førerkort gruppe 3, må man i tillegg ha en helseattest fra lege. Legen vurderer om man oppfyller helsekravene, og gir en sakkyndig vurdering til vegmyndighetene. Det er vegmyndighetene som avgjør om man får førerkort eller ikke. Helseattesten kan ikke være eldre enn 3 måneder når man søker om førerkort klasse D. Dersom man skulle falle inn i en av gruppene som i utgangspunktet ikke får godkjent søknad om førerkort gruppe 3 kan man søke om dispensasjon dersom man mener man likevel har evne til å utføre sjåføryrket.
Hvis man vurderer å starte en utdanning for å bli yrkessjåfør kan det være lurt å vite at følgende tilstander kan legge begrensninger for mulighetene til å utøve yrket:
