Vil du vite mer om YSK-kurset og hva som skal til for å jobbe som yrkessjåfør? Hvilke krav stilles til yrkessjåførkompetanse for de ulike førerkortklassene og til deg som vil kjøre vogntog mot vederlag? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om kurset for å få yrkessjåførkompetanse (YSK), inkludert pris, fremgangsmåte, etterutdanning og mye mer. Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.
Hvis du vil øve til teoriprøven med over 3000 spørsmål, enkel forklaring av teori og kunstig intelligens som hjelper deg med å lære raskt, så bør du også sjekke ut Testen.no >>
Alle som har eller skal ta førerkort for tyngre kjøretøy og ønsker å utføre transportoppdrag mot betaling, er etter norsk lov pålagt å gjennomføre et kurs for yrkessjåførkompetanse (YSK). Formålet med kravet om YSK er å heve kompetansen til sjåførene, slik at de kan bidra til å bedre trafikksikkerheten på veiene ved at antallet ulykker og uhell hvor tunge kjøretøy er innblandet, blir redusert. Med jevnlig etterutdanning vil sjåførene holde seg oppdatert om endringene som skjer i samfunnet, regelverket og den teknologiske utviklingen.
De tunge førerkortklassene er: C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE, der klassen C gjelder godstransport og klasse D gjelder persontransport. Skal man kjøre godstransport med kjøretøy i klassene C1, C1E, C eller CE, må man gjennomføre grunnutdanning for godstransport. Skal man kjøre persontransport med kjøretøy i klasse D1, D1E, D eller DE, må man likeledes gjennomføre grunnutdanning for persontransport. Man kan foreta en kompetanseutvidelse for å få godkjent kompetanse for både person- og godstransport. I alle tilfellene er det mulig å velge mellom fullstendig eller komprimert grunnutdanning.
Fullstendig grunnutdanning består av 280 timer teoretisk og praktisk undervisning som må gjennomføres ved et godkjent lærested. Når opplæringen er gjennomført. må man ta teoriprøve hos Statens vegvesen.
Når prøven er bestått og YSK er oppnådd, kan man:
Komprimert grunnutdanning består av 140 timer med teoretisk og praktisk undervisning som må gjennomføres ved et godkjent lærested. Når opplæringen er gjennomført, må man bestå en teoriprøve hos Statens vegvesen.
Når prøven er bestått og YSK er oppnådd, kan man:
Ved bestått kurs/prøve blir yrkeskompetansen påført førerkortet. Yrkessjåførkompetansen dokumenteres med kode 95 i førerkortet. YSK må fornyes hvert femte år, med et etterutdanningskurs på 35 timer. Etterutdanning for yrkessjåfører består av teoretisk og praktisk undervisning som må gjennomføres ved et godkjent lærested. Det er ingen teoriprøve etter endt kurs. For å kunne delta på etterutdanning må man ha gyldig førerrett og yrkessjåførkompetanse som kan fornyes.
Kravet til yrkessjåførkompetanse ble innført 10. september 2008 for persontransport og 10. september 2009 for godstransport. Ordningen ble innført over hele Europa, som følge av nye EU-krav. Dersom man hadde gyldig førerkort for tyngre kjøretøy før reglene ble innført, er man unntatt fra krav om grunnutdanning, men man må gjennomføre etterutdanningen for å opprettholde yrkessjåførkompetansen.
Den vanligste veien til YSK er grunnutdanningen på 140 timer. Et slikt kurs kan gjennomføres ved trafikkskole, og kurset avsluttes med en prøve hos Statens vegvesen. Kurset er delt opp i ulike moduler. Deler av kurset er felles for alle, mens visse deler er tilpasset gods- eller persontransport. YSK-grunnutdanningen er på 140 klokketimer og kan gjennomføres på rundt fem uker. Man melder seg på grunnutdanning for godstransport eller grunnutdanning for persontransport, og begge kursene koster normalt mellom 35.000 og 40.000 kroner. Dersom man ønsker å utvide sin kompetanse til å gjelde både gods- og persontransport, er det mulig å gjennomføre et utvidet kurs. Et slikt kurs koster vanligvis opp mot 20.000 kroner ekstra.
Lånekassen gir støtte til personer som ønsker å utdanne seg til å bli buss- eller lastebilsjåfører, og man kan derfor søke om økonomisk støtte til å gjennomføre kjøreopplæring og grunnutdanning (140 timer) for enten persontransport (bussjåfør), eller godstransport (lastebilsjåfør). Hva og hvor mye man kan få utbetalt, er avhengig av hvilken utdanning man tar. Ta kontakt med Lånekassen direkte for å finne ut hvilke muligheter som er tilgjengelige.
For å opprettholde førerrett som yrkesjåfør må man i tillegg ta et etterutdanningskurs på 35 timer. Dette kurset arrangeres ved trafikkskoler, og gjennomføres vanligvis i løpet av fem dager à sju timer. Det er også mulig å ta kurset i løpet av helgen, men vær oppmerksom på at hele kurset må gjennomføres i løpet av seks måneder. Etterutdanningskurset er tilpasset enten godstransport eller persontransport, og koster rundt 10.000 kroner. Dersom man ønsker å utvide sin kompetanse til å gjelde både person- og godstransport, kan man ta en tilleggsmodul, som koster rundt 3.000 kroner.
Det er opp til arbeidsgiverne selv om de vil betale etterutdanning for sine ansatte; noen gjør det, mens andre ikke gjør det. Dette er ikke regulert gjennom lovverket, men er opp til hver enkelt arbeidsplass å avgjøre. Det innebærer at man ikke har krav på å få kurset dekket av arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver dekker kursavgiften, er det vanlig å ha en bindingstid til bedriften. Dersom man slutter før bindingstiden er over, kan arbeidsgiver kreve tilbakebetaling av beløpet de har lagt ut.
De som ønsker å jobbe som yrkessjåfører, altså transportere gods eller personer mot betaling, må gjennomføre kurs for yrkessjåførkompetanse. Kravet om YSK gjelder for førerkortklassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE. Det er ikke behov for YSK dersom man kjører i jobbsammenheng uten transport av personer eller gods. Privat bruk av tunge kjøretøy omfattes heller ikke av kravet om yrkessjåførkompetanse.
For å oppnå godkjent yrkessjåførkompetanse må man gjennomføre grunnutdanning på 140 timer. Kurset kan gjennomføres ved en trafikkskole, og avsluttes med en prøve hos Statens vegvesen. Kurset inneholder ulike moduler og er tilpasset enten person- eller godstransport. Dersom man skal kjøre persontransport med kjøretøy i klasse D1, D1E, D eller DE, må man gjennomføre grunnutdanning for persontransport. Hvis man skal kjøre godstransport med kjøretøy i klasse C1, C1E, C eller CE, må man gjennomføre grunnutdanning for godstransport. Kurset er inndelt i moduler, hvor noen moduler er felles for alle, mens andre er tilpasset enten person- eller godstransport.
Modulene er som følger:
Modul 1: Vegtransport og samfunnet.
Modul 2: Yrkessjåførens sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.
Modul 3: Kjøretøyteknikk og optimal bruk av tunge kjøretøy.
Modul 4: Transportens vilkår.
Modul 5: Transport i praksis.
Modul 6: Sikker atferd på veien.
Man kan utvide kompetansen til å gjelde for både person- og godstransport ved å gjennomføre kurs for kompetanseutvidelse og bestå teoriprøve hos Statens vegvesen. Hvis man gjennomfører et kurs på 70 timer samt teoriprøve, får man alle rettigheter, tilsvarende gjennomført 280 timer med fullstendig grunnutdanning. Dersom man gjennomfører et kurs på 35 timer og består teoriprøve, får man alle rettigheter tilsvarende gjennomført 140 timer med komprimert grunnutdanning.
Dersom man er yrkessjåfør og trenger å fornye yrkessjåførkompetansen, kan man gjøre det ved å delta på et etterutdanningskurs på 35 timer. Dersom man er usikker på når yrkessjåførkompetansen utløper, kan man ta kontakt med Statens vegvesen. Det er mulig å gjennomføre etterutdanningskurset inntil seks måneder før gyldigheten går ut, hvorpå man faktisk kan ende opp med en gyldighet på inntil fem år og seks måneder totalt. Forlengelsen på fem år gjelder fra den datoen som står bak 95-koden i rubrikk 12 på førerkortet. Etterutdanningen er obligatorisk, og det er regler for hvor mye fravær man kan ha fra undervisningen. Utdannelsen inneholder både teori, ulykkesberedskap, og praktisk kjøring med fokus på optimal bruk av kjøretøyet og sikker atferd på veien. Hensikten med etterutdanningen er at man skal oppdatere, utdype og repetere kunnskap som er viktig i det daglige arbeidet som yrkessjåfør. Kurset legger vekt på at man bygger videre på kunnskap og erfaring man allerede har tilegnet seg i arbeidslivet. For å ha utbytte av etterutdanning bør man ha gyldig førerrett og ha yrkessjåførkompetanse som kan fornyes.
Kurs for etterutdanning dekker mange ulike tema.
Dette er noen av elementene man er innom i løpet av kurset:
Kravet til yrkessjåførkompetanse ble innført 10. september 2008 for persontransport og 10. september 2009 for godstransport. Kravet er det samme for hele EU/EØS-området. Formålet med kravet er at alle yrkessjåfører som kjører på europeiske veier har nødvendig grunnleggende kompetanse og forståelse for å utøve yrket, og oppfyller de krav og forventninger som stilles til de som jobber i transportbransjen. Kompetansebeviset for yrkessjåfører er i Norge påføring av kode 95 i felt 12 på baksiden av førerkortet.
Kravet om yrkessjåførkompetanse gjelder for alle, uavhengig av alder og om man kjører daglig eller bare en gang i blant. Kravet gjelder også selv om person- og/eller godstransport kun utgjør en liten del av arbeidshverdagen, så lenge hovedformålet med transporten er transporten i seg selv. Man er også underlagt kravet om yrkessjåførkompetanse dersom man utfører transportoppdrag mot vederlag på fritiden. Med “vederlag” menes enhver form for betaling i forbindelse med utførelse av person- eller godstransport. Hvilket betalingsmiddel som benyttes, er ikke avgjørende. Tjenester eller ytelser anses også som vederlag, eksempelvis byttehandel. Så lenge sjåfør, bileier eller firma tar betaling for å utføre transport, kreves det at sjåføren har yrkessjåførkompetanse. Det innebærer at det ikke er avgjørende at sjåføren mottar noen form for vederlag eller ikke.
Dersom man hadde gyldig førerett for klasse D1, D1E, D eller DE før den 10. september 2008, har man allerede YSK for persontransport. Det samme gjelder for godstransport dersom man hadde gyldig førerett for klasse C1, C1E, C eller CE før den 10. september 2009. I slike tilfeller er man unntatt fra krav om grunnutdanning, men man må gjennomføre etterutdanning for å opprettholde yrkessjåførkompetansen. Hvis man tar førerkort i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE for første gang etter at kravene ble innført, må man gjennomføre grunnutdanning for å oppnå yrkessjåførkompetanse.
Dersom man blir stoppet uten godkjent yrkessjåførkompetanse, for eksempel ved mangel på fornyelse av tidligere kompetanse, vil det få flere konsekvenser. Man får kjøreforbud, man blir anmeldt, og man får en bot. Bøtesatsene avhenger av flere forhold, og kan komme opp i hele 15.000 kroner.
Kurs for yrkessjåførkompetanse og etterutdanning tilbys av trafikkskoler. Når man velger skole, er det viktig å undersøke om trafikkskolen er godkjent av Statens vegvesen. Hvis man skal finne en trafikkskole på egen hånd, kan man gjerne bruke nettet til å finne trafikkskoler i nærområdet. Et godt sted å starte er å finne godkjente kjøreskoler på Statens vegvesen sine hjemmesider, der det finnes en praktisk oversikt. Dette sikrer at man får riktig obligatorisk opplæring. Bruk gjerne litt tid på å undersøke tilbakemeldinger og vurderinger til de ulike trafikkskolene. Det er også en god idé å spørre kollegaer, venner eller bekjente om de har noen anbefalinger. Dersom man ønsker å søke støtte fra Lånekassen, må skolen være godkjent av Statens vegvesen.
Dersom man kun skal ta grunnkurs eller etterutdanning, er den vanlige fremgangsmåten å sende inn påmelding direkte til trafikkskolen. Mange trafikkskoler tilbyr bedriftsavtaler som kan gi lavere pris for både etterutdanning og øvrige førerkortklasser. Mange arbeidsplasser betaler også for etterutdanningen. I slike tilfeller er det vanlig at man må ta kurset hos den trafikkskolen arbeidsplassen har avtale med.
Hvis man skal ta førerkort for tung klasse og grunnkurs for YSK, bør man forhøre seg om mulighetene for en pakkepris. Trafikkskolen må følge krav og retningslinjer som er gitt av Statens vegvesen når det gjelder gjennomføring av obligatoriske kurs. Utover dette finnes det ingen egne regler for hva slags avtale skolen kan tilby til sine elever. Det er derfor opp til hver enkelt skole å sette opp det tilbudet de ønsker å gi sine kunder. Som kunde kan det derfor lønne seg å bruke litt tid på å undersøke ulike tilbud fra flere skoler før man bestemmer seg.
Ta kontakt med flere trafikkskoler og be om prisinformasjon og tilbud. Det er også viktig å høre hvordan de ønsker at man betaler. Husk at dersom de ønsker at man betaler alt på forhånd, kan det være vanskelig å få pengene refundert hvis man ikke kan eller ønsker å fortsette opplæring ved den skolen. Dersom man ønsker å benytte seg av noen form for tilbud, er det lurt å be om en skriftlig avtale om hva dette tilbudet innebærer. Og dersom man betaler kontant for noe, må man alltid be om å få kvittering.
Hvis man mener opplæringen ikke svarer til forventningene, er det første man bør gjøre, å ta det opp med trafikkskolen slik at de eventuelt kan gjøre opp for seg. Det er også mulig å avbryte opplæringen eller bytte skole, dersom man ønsker det. Hvis man ikke fullfører opplæringen, er det viktig at man får kvittering og annen dokumentasjon på det man allerede har gjennomført, så man slipper å gjøre det en gang til på et senere tidspunkt. Hvis man mener den obligatoriske opplæringen er dårligere enn hva man kan forvente, kan man gi beskjed til Statens vegvesen.
Krav om YSK gjelder for hele Europa, og for noen kan det kanskje friste å ta kurs i utlandet for å spare tid og penger. Reglene tilsier derimot at man må ha bopel eller jobbe i det landet man tar kurset. Det innebærer at dersom man bor og jobber i Norge, må man ta etterutdanningen her.
Dersom man skal transportere farlig gods på vei, gjelder egne krav til opplæring og utførelse av yrket. For å få lov til å transportere farlig gods må man ha ADR-kompetansebevis. For å få kompetansebeviset må man gjennomføre ADR-grunnkurs hos godkjent kursarrangør. Sjåfører som skal transportere farlig gods i tanker eller eksplosivt eller radioaktivt materiale, må i tillegg gjennomføre et spesialiseringskurs.
Det finnes to former for opplæring for ADR-kompetansebevis: førstegangsopplæring og oppfriskning. Førstegangsopplæringen går over 46 timer, og inneholder blant annet undervisning, spesialiseringskurs, kurs i brannvern, førstehjelp og opptreden ved uhell. Når opplæringen er gjennomført må man ta teoriprøve hos Statens vegvesen. Ved gjennomført opplæring og bestått prøve får man utstedt ADR-kompetansebevis av Statens vegvesen. Kompetansebeviset er gyldig i fem år regnet fra dato for utstedelse. Oppfriskningskurs for fornyelse av kompetansebeviset går over minst to dager, med særlig fokus på undervisning i brannvern, førstehjelp og opptreden ved uhell.
Sammenlign pristilbud fra opp til 5 trafikkskoler og finn beste pris.
Gjør et smart kjøreskolevalg