kjøresmart
Søk
Lurer du på hva traktorlappen koster? Vi forteller deg alt du trenger å vite om prisen på traktorlappen og hva den innebærer, inkludert hva du kan kjøre med dette førerkortet, ulike typer traktorer, kursene du må gjennom, og hvordan du kan øvelseskjøre. Les vår guide, så unngår du å betale for mye.
Hvis du vil øve til teoriprøven med over 3000 spørsmål, enkel forklaring av teori og kunstig intelligens som hjelper deg med å lære raskt, så bør du også sjekke ut Testen.no >>
Å skaffe traktorlappen vil kunne koste deg rundt 30.000 - 40.000 kroner. Totalprisen kommer til å være et resultat av antall kjøretimer du behøver og, primært, prisnivået til kjøreskolen din. Prisen kan med andre ord komme på både under 30.000 kroner og over 40.000 kroner. Dette er veldig individuelt. Det er likevel et av de billigere førerkortene å gå til anskaffelse av.
Dersom du ønsker å kjøre en traktor som kan kjøre raskere enn 40 km/t, må du gjennomføre et tilleggskurs. Dette er tilgjengelig ved fylte 18 år og koster cirka 5.000 til 6.000 kroner. Med dette kurset får du tilgang til traktorer som kan kjøre i opptil 50 km/t, men denne kostnaden kommer da i tillegg til de 30.000 - 40.000 kronene du allerede har brukt, og øker derfor totalprisen noe.
Som for enhver annen førerkortklasse skal du gjennom obligatoriske kurs før du kan kjøre opp. Prisen på disse varierer fra kjøreskole til kjøreskole. I tillegg må du gjennom selve oppkjøringen og teoriprøven. Prisen på disse er imidlertid fastsatt av Statens vegvesen, så her har du konkrete tall å forholde deg til. Oppkjøringen koster 1.030 kroner, eller 1.000 kroner om du bestiller på nettet, og teoriprøven koster 350 kroner (priser per 2022).
Selv om prisene varierer en del fra én kjøreskole til en annen hva opplæringen angår, kan man skaffe seg et godt overblikk over kostnadene for førerkortet om man sjekker ulike priser og skoler i forkant. Den største variabelen, som også er det minst forutsigbare ved prosessen, er antallet kjøretimer man behøver. Det kan være at man trenger en god del flere kjøretimer enn man hadde beregnet, eller kanskje man slipper unna med færre? Det er ikke lett å si på forkant, men ta det med i beregningen når du budsjetterer.
Denne guiden skal hjelpe deg med å få oversikt ikke bare over hvor mye du må betale, men hvilke kurs og trinn du må gjennom, og hva du burde vite på veien til traktorlappen.
De ulike klassene av traktorførerkortet er basert på maksimal tyngde og maksimal hastighet. Når du skaffer deg traktorlappen, er det alderen din og disse begrensningene som legger føringer for hva slags traktor du kan kjøre. Du kan ta traktorlappen fra og med fylte 16 år, og hvis du sikter på å ta den med én gang du fyller 16, får du i utgangspunktet førerrett for traktorer (med og uten tilhenger) som veier maksimalt 25 tonn og har en makshastighet på 40 km/t.
Når du har hatt lappen i to år eller har fylt 21 år, faller vektbegrensningen bort. Om du ønsker å kjøre raskere enn 40 km/t må du imidlertid ta et påbyggingskurs. Etter at dette er gjennomført, får du førerrett for traktorer som kan kjøre i opptil 50 km/t. Da utvides førerkortet fra klasse T til klasse T141.
Med traktorlappen kan du også kjøre tre- og firehjulsmopeder. Er du under 18 år, vil denne tillatelsen imidlertid innebære en vektbegrensning for mopeden på 150 kg, men etter fylte 18 år vil begrensingen oppheves, og ditt neste førerkort utstedes da med førerkortkode T147.
Har du har førerkort klasse BE, det vil si personbil med tilhenger, har du også lov til å kjøre traktor, men du har da de samme begrensningene som en 16-åring: makshastighet på 40 km/t og maksvekt på 25 tonn. Også her kan du imidlertid ta et påbyggingskurs, for frigjøre deg fra fartsbegrensningene. Har du derimot førerkort klasse CE, det vil si lastebil med henger, har du automatisk førerrett for traktor, uten begrensninger.
Traktorlappen er i utgangspunktet ikke et førerkort så altfor mange skaffer seg, ettersom det ikke er det mest allmenngyldige eller anvendelige; traktoren er ikke det første som faller en inn å benytte til den ukentlige handleturen. Nå skal det sies at det er mange som benytter traktoren til nettopp slike små gjøremål, spesielt de som bor ute på bygdene. Samtidig er traktoren et kjøretøy med en spesifikk hensikt, og de som skaffer seg traktorlappen, er gjerne de som behøver den til sitt daglige virke. Dette betyr at dersom du er usikker på om du faktisk trenger traktorlappen, er traktorlappen kanskje ikke det mest nødvendige førerkortet for akkurat deg.
Dersom du vurderer å ta over familiegården, har fått deg jobb på et gårdsbruk, drifter jorder eller satser på andre yrker der man benytter traktor i arbeidet, er traktorlappen derimot en svært god investering. Det er også mange 16-åringer, spesielt ute på landet, som bruker traktoren som et alternativ til moped. Traktorlappen kan også koste betraktelig mindre enn de andre førerkortklassene, med unntak av klasser som AM145 (moped) og S (snøscooter). Rundt 30.000 - 40.000 kroner for et sertifikat er relativt billig sammenlignet med det man ofte ender opp med å bruke på andre førerkortklasser. Det er imidlertid viktig å huske at dersom du har førerkort for bil med tilhenger, har du også lov til å kjøre traktorer som ikke overskrider 40 km/t og 25 tonn.
Opplæring for traktorkjøring følger de samme trinnene som førerkort for personbil, men innholdet er noe annerledes.
De fire trinnene du skal gjennom, er:
Trafikalt grunnkurs: Dette grunnleggende kurset er felles for alle de lette førerkortklassene, det vil si: personbil, motorsykkel, moped, snøscooter og traktor. Det betyr at dersom du har tatt kurset tidligere i forbindelse med et annet førerkort, behøver du ikke å ta det på nytt. Det betyr også at du ikke må ta det igjen dersom du anskaffer et nytt førerkort i en av disse klassene senere.
Kurset varer i 17 timer og består i stor grad av teori. Det inneholder et førstehjelpskurs og mørkekjøring, eller “Trafikant i mørket”, som det også kalles. Hvis du tar kurset på sommerhalvåret, foregår det uten mørkekjøring, siden denne delen av kurset spesifikt tar for seg kjøring i vintermørket og på vinterføre og kun kan gjennomføres da. Det betyr at du må ta mørkekjøring på et senere tidspunkt for å kunne øvelseskjøre ubegrenset eller få permanent førerkort. Etter at kurset er gjennomført, er det bare å starte å øvelseskjøre.
Når du øvelseskjører med traktor, er det visse ting du må huske på. Traktoren kan ikke være bygd for å gå raskere enn 40 km/t. Hvis du allerede har førerkort for klasse T, kan du øvelseskjøre med traktorer som kan kjøre i opptil 50 km/t. Er traktoren registrert for to, skal ledsageren din sitte på, men dersom den er registrert for én, vil de måtte følge etter i traktor eller bil. I dette tilfellet må man benytte et toveis kommunikasjonsutstyr. Mobiltelefoner er et alternativ, forutsatt at bruken av dem ikke bryter forbudet mot håndholdte mobiler mens man kjører.
Grunnleggende opplæring: Mens man er på dette trinnet, er fokuset på det kjøretekniske og hvordan manøvrerer traktoren. Trinnet avsluttes med en trinnvurderingstime, der elev og kjørelærer sammen bestemmer om eleven er klar for trinn tre.
Trafikal del: Dette er trinnet der du lærer om praktisk håndtering av traktoren, og om hvordan man faktisk kjører og forholder seg i trafikken.
På dette trinnet skal du lære følgende:
Det er ingen obligatorisk opplæring på dette trinnet, det er kun en ny obligatorisk trinnvurderingstime som bestemmer om man er klar for neste steg.
Avsluttende opplæring: På siste trinn skal du gjennom det eneste obligatoriske kurset traktorlappen krever, med unntak av trafikalt grunnkurs: et kurs i sikring og merking av last. Dette kurset varer i to timer og viser deg hvordan du sikrer last for en traktor. Etter det gjenstår kun oppkjøring, forutsatt at man har bestått teoriprøven.
Teoriprøven: Teoriprøven tar man på en trafikkstasjon. Prøven for traktorlappen varer i 90 minutter og består av 45 oppgaver. Du må svare riktig på 38 oppgaver for å bestå, som betyr du kan maks ha syv feil. Du tar også bilde til førerkort på trafikkstasjonen i forbindelse med teoriprøven.
Oppkjøringen: Før du begir deg ut på en 45 minutter lang kjøretur med sensor, skal du svare på sikkerhetsspørsmål som kan for eksempel omhandle lys, i tillegg til en tilkopling og kontroll av henger. Selve kjøreruten er bestemt på forhånd og skal inneholde kjøring i variert trafikk. Du får vite om du bestod med én gang.
Trafikalt grunnkurs og mørkekjøringsdemonstrasjon: rundt 3.500 kr
Kjøretime: 950 - 1.300 kr
Veiledningstime: 950 - 1.000 kr
Lastsikringskurs: rundt 1.000 kr
Leie av traktor til oppkjøring: 2.500 - 3.000 kr
Oppkjøring: 1.030 kr (eller 1.000 kr hvis man betaler på nett)
Teoriprøve: 350 kr
Hvis man har fylt 18 år og vil ha mulighet til å føre traktorer som kan kjøre i opptil 50 km/t, kan man ta et tilleggskurs. Dette varer i syv timer og koster cirka 5.000 - 6.000 kroner.
Disse prisene er omtrentlige (med unntak av oppkjøringen og teoriprøven) og vil variere. Prisen per kjøretime ligger som sagt på rundt 950 til 1.300 kroner, og den totale kostnaden beror i stor grad på hvor mange kjøretimer man trenger.
De fleste bruker rundt 30.000 - 40.000 kroner totalt, og det inkluderer kjøretimer. Dette er for øvrig forutsatt at man består oppkjøringen, som vil koste deg i overkant av 3.500 kroner for hvert forsøk (medberegnet leie av traktor til oppkjøring). Det er med andre ord verdt å ta noen ekstra kjøretimer hvis man har behov for det, eller hvis kjørelærer anbefaler det. Oppkjøring er dyrt, og det lønner seg å prioritere kjøretimer slik at man faktisk er klar for oppkjøring innen man setter seg i traktoren sammen med sensor. I tillegg til å være kostbar medfører stryk også at du må vente minst fire uker før du kan forsøke igjen, noe som altså utsetter anskaffelse av førerkortet med en måned.
Du trenger erfaring med traktorkjøring for å bestå førerprøven, men kjøretimer kan samtidig være dyre. Den beste måten å spare penger på er derfor å øvelseskjøre mest mulig på egen hånd hvis du føler at du er i stand til det. Da utvikler du kjøreferdigheter uten å måtte betale 1.000 kroner for 45 minutter med kjøretrening, og forebygger samtidig risikoen for å stryke på førerprøven. Det er likevel å anbefale at du starter med noen kjøretimer hos kjøreskolen før du begynner å øvelseskjøre alene, da kjørelæreren kan gi deg gode pekepinner for videre trening. Du bør også følge opp med enkelte kjøretimer underveis for å få tilbakemeldinger på hvordan du ligger an og for å luke ut dårlige vaner. Slik kommer du i gang med opplæringen på riktig måte og sørger for å få stødig veiledning fra en som vet hva som trengs for å bestå oppkjøringen. En god blanding av enkelte kjøretimer og hyppig øvelseskjøring legger et godt grunnlag, og husk: du kan aldri få for mye kjøreerfaring. Her kommer all trening godt med.
Noen kjøreskoler tilbyr pakketilbud, der du som oftest får alt av obligatorisk opplæring og et bestemt antall kjøretimer til en billigere pris. Så lenge man ikke senere oppdager et behov for ytterligere kjøretimer, er dette en god og effektiv måte å spare penger på. Det gjør også at du vet akkurat hvor mye penger du kommer til å bruke på å ta førerkortet, igjen forutsatt at du ikke trenger flere timer enn pakken inneholder.
Den siste, men kanskje viktigste måten å spare penger på, er å sørge for at du er såpass trygg bak traktorrattet at du består oppkjøringen på første forsøk. Slik sparer du de 3.000 til 4.000 kronene en ny oppkjøring ville kostet (medberegnet leie av traktor til oppkjøring). Det skal dog sies at oppkjøringen kan by på uventede utfordringer, og mange blir også utfordret av egne nerver. Bestått oppkjøring er aldri noe som kan garanteres, og dette kan være lurt å ha i bakhodet når man budsjetterer for lappen. Hyppig øvelseskjøring og nok kjøretimer ved behov er den beste måten å forebygge stryk på. Det lønner seg å ta seg god tid til å opparbeide erfaring og trygghet i traktoren. Husk at traktoren er et stort og tungt kjøretøy som krever egne kjøreteknikker og ikke nødvendigvis kan sammenlignes med en bil. Det er viktig å velge en trygg kjøreskole som kan gi god oppfølging og en ledsager som har tilstrekkelig erfaring og peiling til å kunne veilede deg på en god måte.
Har du førerkort klasse BE, for personbil med tilhenger, har du som sagt også lov til å kjøre traktorer som har en makshastighet på 40 km/t og en maksvekt på 25 tonn. I så fall kan du, i likhet med dem som har selve traktorlappen, ta et tilleggskurs for å kunne kjøre traktorer med en makshastighet på 50 km/t. Du er imidlertid fortsatt bundet av vektgrensen.
Dersom du vil kjøre traktor, eller annet motorredskap, som kan bevege seg raskere enn 50 km/t, må du få deg førerkort i klasse CE, altså førerkort for lastebil med henger. Med dette førerkortet er du også fritatt for vektbegrensningen.
Videre er det egne regler for hva du kan kjøre om du har et eldre førerkort. Eksempelvis: hvis du tok førerkort for personbil før 1. januar 2005 kan du kjøre traktor på lik linje med de som har førerkort klasse BE. Dersom du har et eldre førerkort, vil det dermed lønne seg å undersøke disse forskjellene og sjekke førerkortets koder for å se nøyaktig hva du har førerrett for.
Husk at du aldri må kjøre uten førerkort og aldri kjøre andre typer traktor enn dem førerkortet tillater. Dette kan muligens være fristende, og det kan virke usannsynlig å bli tatt, men dersom du blir oppdaget, er konsekvensene betydelige. Du kan blant annet få en klekkelig bot, og førerkortet ditt for bil kan bli utsatt. Hvis du bryter veitrafikkloven i svært alvorlig grad, kan du selvsagt også miste hele førerkortet. Om du er riktig uheldig, kan slik kjøring bli veldig dyrt, ettersom forsikringen din ikke er nødvendigvis dekker skader som oppstår om du kjører med feil førerkort.
