kjøresmart
Søk
Vil du vite mer om glattkjøring? Lurer du på hva denne delen av kjøreopplæringen innebærer? I denne guiden forteller vi deg alt du trenger å vite om målet med dette kurset og hvordan det foregår, steg for steg, hva det koster og hvorfor du trenger det, samt nyttige tips til gjennomføringen. Kanskje synes du glattkjøring høres skremmende ut, eller spennende, eller litt av begge deler? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.
Hvis du vil øve til teoriprøven med over 3000 spørsmål, enkel forklaring av teori og kunstig intelligens som hjelper deg med å lære raskt, så bør du også sjekke ut Testen.no >>
Glattkjøring er det tidligere navnet på det som siden 2005 har blitt kalt “sikkerhetskurs på øvingsbane”, et begrep som kan gjøre det litt vanskelig forstå hva kurset i realiteten går ut på. Sikkerhetskurs på bane er en obligatorisk del av kjøreopplæringen, som finner sted under det som kalles den trafikale delen. Trafikal del er på mange måter hoveddelen av opplæringen på veien mot lappen, og du skal i løpet av dette segmentet bli tilnærmet selvstendig som sjåfør.
Læremålene i trafikal del handler blant annet om det å forstå hvilke ulike trafikantgrupper og interessemotsetninger som kan forekomme. Du skal også lære om det å kjøre mest mulig økonomisk, effektivt og miljøvennlig, som er tre faktorer som ofte henger tett sammen. Dette er de overordnede læreplanmålene, og de inneholder mange delmål som du skal gjennom sammen med kjørelæreren. Du skal for eksempel lære om det å kjøre forbi og bli forbikjørt i trafikken. Dette kommer du også tilbake til senere, på det som kalles sikkerhetskurs på vei. I tillegg handler den trafikale delen av kjøreopplæringen mye om det å redusere risikoen for ulykker. Det er blant annet her sikkerhetskurs på øvingsbane kommer inn.
Sikkerhetskurs på bane er et kurs som går over fire timer og finner sted, som du kanskje gjettet, på en øvingsbane. Her skal du ikke bare lære om det å kjøre på glattisen, slik det gamle navnet “glattkjøring” kunne tilsi. Du skal lære om en rekke ulike faktorer som inngår i det å skulle unngå ulykker og håndtere uforutsette forhold og situasjoner i trafikken. Noen typiske kjøreforhold du kan komme borti på norske veier, er selvsagt is, snø eller regn som kan gjøre veibanen glatt. Det er derfor mange fortsatt kaller dette kurset for “glattkjøringen”, som en forenkling.
Målet med kurset er å lære hvordan måten du kjører på, kan avgjøre om du mister eller opprettholder kontrollen over kjøretøyet ditt. Dette innebærer blant annet å vite hvordan du skal svinge og manøvrere bilen om det dukker opp plutselige hindre i veibanen, eller hvis du mister veigrepet. Du skal også lære om viktigheten av å sikre last og personer i bilen, noe som er ditt ansvar som sjåfør.
Mange spør seg nok når på året de kan gjennomføre glattkjøringen, og svaret er at sikkerhetskurset kan tas hele året. Det er ikke noe man bare kan ta på vinteren, slik som mørkekjøring. Siden glattkjøringen foregår på en øvingsbane, kan man øve på kjøreteknikk og ulike situasjoner forbundet med ulykker, året rundt.
Glattkjøring, eller sikkerhetskurs på øvingsbane, er en obligatorisk del av kjøreopplæringen. Du har altså ikke noe valg når det kommer til hvorvidt du skal gjennomføre kurset eller ikke. En del av summen betales til kjøreskolen mens en annen del er betaling til NAF for leie av banen. Du betaler riktignok hele summen til kjøreskolen, mens de deretter sørger for leie av banen. Dette kurset betales som en fastpris hos hver kjøreskole, men prisen kan variere noe fra skole til skole og også fra sted til sted. Stor konkurranse mellom flere kjøreskoler på et og samme sted kan drive prisen ned, men jevnt over er prisene for å ta lappen nokså like samme hvor du befinner deg i landet.
Prisen på glattkjøring havner som regel et sted mellom 5.000 kroner og 6.000 kroner. Av denne summen går, per oktober 2022, rundt 1.300 kroner til leie av øvingsbane hos NAF. Den resterende delen av beløpet går til leie av bil hos kjøreskolen. I tillegg er også en del av beløpet betaling til selve kjørelæreren for tiden hun eller han bruker på å gjennomføre kurset med deg. Kjøreskolen selv krever altså rundt 4.000 for sikkerhetskurs på øvingsbane og reklamerer gjerne med dette som en tilsynelatende totalpris, men vær oppmerksom på baneleieutgiftene som tilkommer i tillegg.
For mange er prisen på kjøreopplæringen svært viktig, og det kan være essensielt å finne det billigste alternativet for i det hele tatt å ha råd til kunne ta lappen. Mange kjøreskoler tilbyr pakketilbud der du har muligheten til å spare noen kroner sammenlignet med det å betale hvert segment av kjøreopplæringen for seg. Dersom du vurderer en pakkeløsning, bør du lese nøye gjennom hva som er inkludert i tilbudet. Grunnen er at noen kjøreskoler setter opp totalprisen på for eksempel glattkjøringen eller andre obligatoriske segmenter. Andre kjøreskoler setter for eksempel opp øvingskurset på bane som én post i oversikten over hva som er inkludert, mens avgiften til NAF for leie av bane er satt opp separat. Da blir prisforskjellene tilsynelatende mye større enn de i realiteten er. Generelt er det ofte mange slike tilleggsgebyrer forbundet med det å ta lappen, som man kanskje ikke tenker over ved første øyekast. Sett deg derfor grundig inn i hva som er inkludert og hva som kommer i tillegg når du skal finne den mest gunstige kjøreskolen for deg.
Husk også at prisen ikke er det eneste som er viktig. Selv om det stilles strenge krav til alle landets kjøreskoler om kompetanse, er det fortsatt individuelle forskjeller blant kjøreskolene. Det kan derfor lønne seg å velge en kjøreskole og kjørelærer som noen har anbefalt for deg. Hvis du ikke har noen anbefalinger å gå etter, kan du også lese anmeldelser på nettet. Det kan også være en god idé å stikke innom kjøreskolen hvis du ikke vet noe om kjørelærerne. På den måten kan du sjekke om du får et godt inntrykk av den aktuelle læreren. Det er viktig at du finner en kjørelærer du kommuniserer godt med slik at læringsutbyttet blir størst mulig.
Et lite tips du kanskje ikke var klar over: Dersom du er NAF-medlem, får du 150 kroner i avslag på sikkerhetskurs på øvingsbane. Det utgjør kanskje ikke spesielt mye, men kan likevel være til hjelp. I tillegg til denne rabatten har det å være NAF-medlem også en rekke andre fordeler for deg som snart skal debutere som sjåfør. Man får veihjelp, selv når du som er medlem, kun er passasjer og ikke kjører bilen selv. Under avsnittet “Er glattkjøring nødvendig?” kan du lese mer om hvorfor et NAF-medlemskap kan være nyttig i forbindelse med glattkjøring.
Det kan virke krevende å navigere i jungelen av informasjon du må sette deg inn i, på veien mot lappen i de ulike førerkortklassene. Vi har derfor laget en ordliste med forklaringer på noen sentrale begreper i forbindelse med det å ta førerkort og gjennomføre glattkjøring for ulike kjøretøy:
Glattkjøring: Tidligere navn på sikkerhetskurs på øvingsbane.
Sikkerhetskurs på bane: Det som tidligere ble kalt glattkjøring, obligatorisk del av kjøreopplæringen i Trinn 3.
Klasse C1: Klasse C1 er førerkortklassen for motoriserte kjøretøy med vekt mellom 3.501 kilo og 7.500 kilo. Klassen gjelder for kjøretøy med opptil åtte passasjerer, og fungerer som et tillegg til klasse B. Det går altså ikke an å ta dette førerkortet uten lappen for klasse B. Dette sertifikatet gjelder blant annet for tung bobil.
Glattkjøring for lastebil: For klasse C1, førerkort for lett lastebil, trenger du ikke et eget glattkjøringskurs. Likevel kan det være en fordel å dra på en øvingsbane for å kjenne på hvordan tyngre kjøretøy oppfører seg på ulikt føre. For vanlig lastebil, klasse C, eller lastebil med tilhenger, klasse CE, trenger du derimot et ekstra sikkerhetskurs på bane. Dette kurset er lengre og mer omfattende enn sikkerhetskurset på bane for klasse B.
Glattkjøring for buss: For førerkort for tunge kjøretøy, både klasse B for vogntog (bil og tilhenger), klasse C for lastebil og klasse D, som gjelder for buss, kreves et ekstra, mer omfattende sikkerhetskurs på bane. Dette kurset er likt for alle de tunge kjøretøyklassene.
Svaret er et ubetinget ja. Ikke bare er det en obligatorisk del av opplæringen; du vil altså ikke komme videre til neste del av kjøreopplæringen uten dette kurset; det er også svært viktig å ha øvd på det å gjøre på ulike typer føre. Dette kan, om uhellet skulle være ute, være med på å redde liv. Det kan også være verdt å ta en nærmere titt på målene med dette kurset for å forstå hvorfor det er viktig å følge godt med underveis i glattkjøringen og på refleksjonene dere gjør dere, etter å ha vært på banen.
Læremålene for sikkerhetskurs på bane er altså at du gjennom praktisk utprøving skal lære å kjøre på en slik måte at du unngår ulykker. Det sier seg selv hvorfor dette er viktig. I tillegg skal du ha kontroll på hvordan de andre passasjerene i bilen må sikres, og hvordan ting i bilen kan bli påvirket av tyngdekraften ved en bråstopp. Dette kan utgjøre forskjellen på en liten utforkjøring og en dødsulykke. Helt konkret skal du altså lære om det å styre, bremse og gasse i ulike situasjoner og på ulikt føre. Sist, men ikke minst handler kurset også mye om vurdering av egen kompetanse. Dette er svært viktig fordi du vil ha mye igjen å lære også etter du har førerkortet i hånda.
En god måte for å opprettholde kunnskapen om kjøring på vanskelig føre, er å fortsette å øve. Det er vanskelig å gjøre dette på vanlige veier uten å utsette seg selv eller andre for fare. Øvingsbanene er derimot åpne for alle, også utenom under kjøreopplæringen. I tillegg får NAF-medlemmer én gratis oppfriskningstime med glattkjøring i året. For ikke-medlemmer koster dette vanligvis penger, men NAF sine øvingsbaner har én åpen dag hvert år, der det er gratis for alle. Ta kontakt med din nærmeste bane for priser og mer informasjon.
I dette avsnittet tar vi for oss de ulike delene av glattkjøringskurset, og hva de innebærer. På den måten vet du hva du har foran deg, og kan også kjenne deg mer forberedt når du skal gjennomføre kurset.
Som regel kjører man til øvingsbanen sammen med kjørelærer og de andre elevene som skal delta. Du møter altså på kjøreskolen din som til vanlige kjøretimer. Dette vil du også få nærmere beskjed om fra kjøreskolen din, når kursdagen er blitt satt opp og avtalt. Når dere kommer til øvingsbanen, åpner kurset med et kvarters innledning. Denne foregår i et klasserom i nærheten av øvingsanlegget. Deretter går man over til en modul som handler om sikring av last og personer. Denne delen foregår i en sikkerhetshall. Deretter følger hoveddelen, som består av halvannen time med kjøring på selve øvingsbanen. Kurset avsluttes med refleksjon og oppsummering tilbake i klasserommet, før man kjører sammen tilbake til kjøreskolen.
Innledningen i klasserommet er kort og varer bare 15 minutter; dette er tross alt et kurs som i all hovedsak foregår i praksis. Under innledningen vil dere få info om målene for kurset og hva dere skal igjennom. Elevene får her muligheten til å stille spørsmål, og i tillegg går dere gjennom en vurdering av egne kjøreevner.
Etter innledningen i klasserommet er det tid for delen som handler om sikring av mennesker og last i kjøretøyet. Det er ditt ansvar som sjåfør at alle passasjerer i bilen er forsvarlig sikret, og det samme gjelder forsvarlig sikring av last. Denne gjennomgangen innebærer for eksempel ved at elevene får teste en simulering av G-kreftene under en kollisjon, for å få en forståelse av hvordan både personer og ting som ligger løst i bilen, vil kunne forflytte seg ved en kollisjon eller en bråstopp. Dere lærer om hvordan man bør sitte for å få maksimal utnyttelse av sikkerhetsbeltet, og hvordan dette skal festes for å ikke gjøre skade ved ulykker. Det er også en seksjon som handler om synlighet i trafikken, som kan være spesielt viktig her i Norge hvor det er mørkt store deler av året og døgnet. I tillegg lærer dere blant annet om hvordan nakkestøtten skal stilles inn riktig og hvordan man sikrer barn i bil. Dette er svært viktige elementer for å beherske trygg kjøring.
Hoveddelen av kurset består av 90 minutter med kjøring og øving på ulike situasjoner på øvingsbanen. Når du kommer på banen, er det først og fremst viktig å ikke være redd. Dette kurset handler om læring, og øvingsbanen og opplegget er utformet på en slik måte at du ikke skal kunne havne i farlige situasjoner. I tillegg kjører du en vanlig kjøreskolebil, der kjørelæreren har ekstra pedaler og mulighet for å gripe inn.
Du bør prøve å kjøre som vanlig og samtidig følge instinktene dine. Ute i trafikken kan det å miste kontrollen over bilen bli fatalt, men dersom du har hatt muligheten til å oppleve dette på en øvingsbane, kan det utgjøre en enorm forskjell hvis en lignende situasjon oppstår i trafikken på et senere tidspunkt. Du trenger altså ikke være redd for å miste kontrollen over bilen; tvert imot vil du bli oppfordret til å kjøre på en slik måte at du gjør det, for å kjenne på hvordan det oppleves. På den måten kan du også lære hvordan du gjenvinner kontrollen over kjøretøyet. Du bør selvsagt ikke ta unødige sjanser som du ikke ville tatt ute i trafikken, men det kan ligge et stort læringsutbytte i å presse egne grenser litt.
Det er nettopp dette som er sentralt å ha i bakhodet som et læremål under sikkerhetskurset på bane. Det er ikke alltid du kan kontrollere trafikkforholdene, og før eller siden vil trolig alle sjåfører oppleve å miste kontrollen i liten eller stor grad. Det essensielle da er hvordan du håndterer det. Ting å ta med i betraktningen, som du vil lære masse om på sikkerhetskurset, er for eksempel i hvilken retning du velger å styre, og om du velger å bremse eller gasse. Å ta de rette valgene i kritiske øyeblikk kan avgjøre hvorvidt du gjenvinner veigrepet eller unngår hindringen i veibanen.
Du vil blant annet få muligheten til å kjøre på en veistrekning med ulike hindre i veibanen, der du kan forsøke deg på ulike former for unnamanøvreringer. Du får også muligheten til å lære om bremselengde, både i teori og praksis samt kjenne på hvordan bilen oppfører seg når du svinger på glatt føre. Det kan også være aktuelt å øve på å kjøre oppoverbakke og bratte strekninger på svært glatt føre, som er en typisk situasjon du kan havne i om vinteren om du bor langt mot nord.
I tillegg lærer du om hvilke tekniske hjelpemidler som finnes i ulike biler. Mer moderne biler har som regel flere teknologiske systemer som hjelper deg å kjøre trygt. En slik teknologi, som finnes på alle nyere biler, er ABS-bremser. Med disse installert trenger du ikke være redd for å bråbremse, uansett føre. Kjører du en eldre bil, kan du derimot bli nødt til å bremse litt for så å slippe opp litt igjen, og så videre. Dette vil ikke bli aktuelt å teste i praksis på selve glattkjøringen, siden bilene som brukes her, er nye. Men hvis du øvelseskjører med bilen til foreldrene dine, for eksempel, og denne er av en eldre årgang, kan det være en idé å snakke med den du øvelseskjører med om hvordan bremsing på glatt føre fungerer med eldre bremser. Les mer i avsnittet “Er glattkjøring nødvendig?” om hvordan du kan få øvd på glattkjøring selv etter du har fått lappen.
Underveis i kurset vil de ulike elevene som er blitt med fra kjøreskolen, bytte på å kjøre på banen. De andre er forventet å gjøre seg refleksjoner og eventuelt også ta notater underveis. I den avsluttende delen av sikkerhetskurset vil det viktigste punktet på agendaen være å gå gjennom lærdommene dere har gjort dere, og diskutere dem i fellesskap. Dere får muligheten til å dele erfaringene dere gjorde dere som sjåfører i løpet av kurset og reflektere rundt disse.
Det å kunne reflektere over egne evner og svakheter som sjåfør er en viktig del, ikke bare av dette kurset, men av hele kjøreopplæringen. Under glattkjøringen blir dette imidlertid satt på spissen, ved at du får øve deg på kritiske situasjoner og potensiell ulykkeshåndtering, riktignok i trygge rammer. Avlustningsvis snakker elevene om hvordan dere skal klare å fortsette å forbedre dere som sjåfører, selv etter avlagt førerprøve. I tillegg vil man diskutere det å være ny sjåfør og hvilke typer ulykker denne gruppen førere ofte er utsatt for. Dette kan være til stor hjelp for å unngå ulykker etter at du har fått lappen.
Helt til sist har vi samlet noen nytte tips til gjennomføringen og planleggingen av glattkjøring:
