kjøresmart
Søk
Lurer du på hva minibusslappen koster? Vi forteller deg alt du trenger å vite om å ta lappen for minibuss, enten du bare skal kjøre familien på tur eller går i tanker om å tjene penger på å kjøre passasjerer mot vederlag. I denne artikkelen får du også mer informasjon om den obligatoriske yrkessjåførutdanningen, hvilke utgifter du må regne med på veien mot dette førerkortet, og hvordan du kan spare penger. Les vår guide, så unngår du å betale for mye.
Hvis du vil øve til teoriprøven med over 3000 spørsmål, enkel forklaring av teori og kunstig intelligens som hjelper deg med å lære raskt, så bør du også sjekke ut Testen.no >>
Det finnes to svar på hvor mye minibusslappen koster. Hvis du skal ta minibusslappen for å kjøre din egen minibuss og ikke frakte passasjerer mot betaling, er dette en langt rimeligere affære enn om du ønsker å jobbe som yrkessjåfør. Minibusslappen som sådan koster et sted mellom 15.000 og 20.000 kroner i gjennomsnitt. De fleste kjøreskoler selger dette førerkortet som en pakkeløsning, og du finner sjelden tilbud på under 15.000 kroner. Om du derimot skal frakte passasjerer, er du pålagt å ta yrkessjåførutdanning i tillegg, og den koster vesentlig mer. Yrkessjåførutdanningen koster fra 35.000 kroner og oppover, og ligger oftest på rundt 40.000 kroner, og den tilbys på de fleste kjøreskoler rundt om i landet.
Det finnes også forskjellige typer førerkort du kan ta for å kjøre minibuss. Du kan ta D1, eller D2 som den het tidligere, som er sertifikatet for selve minibussen. Navnebyttet har ingen betydning for førrerrighetene som sådan. Eller du kan ta D1E, som gir deg førerrett for minibuss med tilhenger. Her tilkommer en ytterligere utgift på minst 10.000 kroner, oftest et sted mellom 12.000 og 15.000 kroner. Forskjellene på førerrettighetene for D1 og D1E er noe vi kommer tilbake til senere i artikkelen. Ser du på prisene for D1 hos de forskjellige kjøreskolene, vil de fleste altså begynne på rundt 15.000 kroner, men merk at denne prisen som oftest inkluderer et par kjøretimer også. Du må imidlertid også påregne faste kostnader til trafikkstasjonen, derunder avgifter til teoriprøve og førerprøve. Dessuten må du betale for leie av bil til førerprøven, og dette er dyrere enn for vanlig personbil. I tillegg til dette fordrer klasse D1 at du har klasse B fra før av, det vil si lappen for personbil, som kan koste opp mot 30.000 til 40.000 kroner.
Tidligere var det ingen krav til obligatorisk opplæring for førerkort klasse D1, forutsatt at du allerede hadde førerkort klasse B, og du kunne slippe unna med å betale så lite som et par tusen kroner for hele førerkortet. Det hadde rykte på seg som en enkel og billig utvidelse av den vanlige lappen. I dag er situasjonen altså en ganske annen, og minibusslappen koster nesten like mye som førerkort for personbil.
Hvis du har førerkort klasse B, har du allerede mulighet til å ha inntil åtte seter i bilen din, i tillegg til førersetet. Hvis du derimot ønsker eller trenger en større bil med flere seter, er du nødt til å oppgradere førerkortet ditt til klasse D1(D2) eller D1E. Dette er nødvendig fordi en bil med mer enn ni seter defineres som en buss av myndighetene, og da må man ha et tilsvarende førerkort. Minibuss ble innført som en egen førerkortklasse i 1989, og det var i forbindelse med dette at navnet ble endret til D1/D1E fra det tidligere D2/D2E. Det er derfor man fortsatt ser at førerkort klasse D1(D2) ofte skrives med “D2” i parentes bak.
Med førerkort klasse D1(D2) eller D1E har du anledning til å kjøre minibuss godkjent for transport av flere enn åtte, men høyst 16 passasjerer, i tillegg til fører. Minibussen kan ha en lengde på høyst åtte meter, og minstealderen for å ta dette førerkortet er 21 år. Klasse D1 gir deg også rett til å trekke tilhenger med tillatt totalvekt høyst 750 kilo etter minibuss, og for å kunne ta denne førerprøven må du allerede ha klasse B.
I tillegg til dette gir klasse D1 (D2) deg også mulighet for å kjøre eller håndtere:
Hvis du bestemmer deg for, eller senere finner ut, at du også behøver førerkort klasse D1E, vil dette gi deg anledning til å kjøre minibuss med en henger med tillatt totalvekt over 750 kilo i tillegg. Den maksimale hengervekten og totalvekten begrenses av minibussens tillatte hengervekt, som du finner informasjon om i vognkortet. For å få førerkort klasse D1E må du allerede ha førerrett i klasse D1. I tillegg får du med dette førerkortet automatisk førerett i klasse D1E og BE. I januar 2013 ble reglene om at tilhengerens tillatte totalvekt ikke må overskride minibussens egenvekt med fører (75 kg), fjernet. Det samme gjaldt regelen om at den samlede tillatte totalvekten for tilhenger og minibuss ikke måtte overskride 12.000 kilo. For deg som sjåfør er det tilstrekkelig at du sjekker og følger det som er oppgitt om tillatt hengervekt og tillatt vogntogvekt i minibussens vognkort.
Det er ikke sikkert du trenger å ta YSK, det vil si yrkessjåførkompetanse, selv om du planlegger å kjøre minibuss. Dette kurset er nemlig kun påbudt om du skal kjøre i yrkessammenheng og “mot vederlag”, det vil si om du skal tjene penger på kjøringen. Om du skal kjøre minibuss for å frakte familien, vennegjengen eller håndballaget, så er det ikke nødvendig.
Yrkessjåførutdanningen er nødvendig for alle som utfører person- eller godstransport i jobbsammenheng med en bil eller buss som krever førerkort for tyngre kjøretøy, i dette tilfellet en minibuss. YSK kan oppnås ved å gjennomføre en grunnutdanning før du må bestå en teoriprøve, og du kan også ta et påbygningskurs som gir deg anledning til å frakte både passasjerer og gods. Kurset kommer i to varianter: en komprimert grunnutdanning på 140 timer, og en fullstendig grunnutdanning som består av 280 timer med teoretisk og praktisk undervisning, som du må ta ved et godkjent lærested før du kan ta teoriprøven ved en trafikkstasjon. Den komplette grunnutdanningen gir i teorien flere rettigheter og gir deg for eksempel lov til å utføre godstransport innen klasse C og CE fra fylte 18 år, men for klasse D1 og D1E er aldersgrensen fortsatt 21 år. Det finnes imidlertid et unntak: dersom du har bestått fagprøve i yrkessjåførfaget og yrkessjåføreksamen innen persontransport, kan du fra fylte 20 år utføre persontransport med kjøretøy i klasse D1, D1E, D eller DE. Det samme gjelder for førere med godkjent lærekontrakt i henhold til YSK-forskriftenes paragraf 5 for klassen D1 og D1E, fra og med fylte 18 år.
Meningen med grunnutdanningen er å sikre at du som sjåfør har den nødvendige og grunnleggende kompetansen for å påta deg en jobb der du har et reelt ansvar for andre menneskers sikkerhet, komfort og ve og vel. Det er viktig at du som sjåfør forstår trafikkbildet og kan sørge for å frakte personer på en trygg og forsvarlig måte.
Basert på hva slags kjøretøy du skal føre innen kategoriene lastebil og buss, finnes det forskjellige grunnutdanninger man må ta, så det er lurt å snakke med trafikkskolen din før du bestiller grunnkurs og utdanning. For minibuss klasse D1 (D2) eller D1E, er det grunnutdanningen for persontransport som gjelder. Om du skal frakte gods eller andre ting, er det andre grunnutdanninger som gjelder. Etter at du har tatt grunnutdanningen, er det viktig å huske at kompetansen må vedlikeholdes på et profesjonelt nivå fremover. For YSK for minibuss betyr dette at man må delta på regelmessig etterutdanning hvert femte år.
Det er greit å huske på at om du må gjennomføre yrkessjåførutdanning, må du også regne med flere utgifter i fremtiden i forbindelse med nettopp dette. YSK er en utdanning man er pålagt av staten å friske opp hvert femte år, gjennom en etterutdanning som er tilpasset enten gods- eller passasjertransport. Om du frakter mennesker, er det én etterutdanning som gjelder, og om du frakter gods, er det altså en annen som gjelder. Dette kurset er det mange kjøreskoler som tilbyr, og enkelte er selvfølgelig billigere enn andre. Bare husk at denne etterutdanningen må gjennomføres før det foregående kursets utløpsdato for at du skal opprettholde sammenhengende yrkessjåførkompetanse. Om fristen har gått ut, kan du gjenopprette yrkessjåførkompetansen ved å gjennomføre etterutdanningen. Prisen på etterutdanningen varierer, men det er greit å budsjettere med rundt 10.000 kroner eller mer for dette kurset. Det betyr også at du kan sette av 2.000 kroner i året over en femårsperiode for å dekke hele utgiften. I tillegg er det greit å huske på at å kjøre en minibuss vil koste deg mer i utgifter enn en personbil, både når det kommer til drivstoff og forsikring og ikke minst vedlikehold.
For å spare penger når du tar minibusslappen, vil du antagelig måtte gjøre deg litt avhengig av de rundt deg. Hvis du kjenner noen med en minibuss som er villig og i stand til å ledsage deg under øvelseskjøring, for eksempel, så er dette den absolutt beste måten å spare penger på. Veldig ofte er det kjøretimene hos trafikkskolen som koster mest, så her kan det være mange tusenlapper å spare. Hvis du i tillegg kan slippe å ta yrkessjåførutdanningen, kan det å ta minibusslappen bli en nokså billig affære. Men husk at YSK-kurset er der av en grunn, og tanken er selvsagt at du skal tjene inn igjen kostnadene til dette gjennom jobben du skal gjøre.
Én kjøretime koster gjerne fra 1.000 kroner og oppover hos en godkjent kjøreskole. I tillegg til å skulle lære deg alt du bør vite om å manøvrere en minibuss, må de også ta betalt for leien av selve minibussen. Dette kan også være greit å huske på til oppkjøringen, da du de fleste steder kan velge å ta med en egen minibuss å kjøre opp med. Her kan det være en god del penger å spare, da det å leie minibuss andre steder enn hos kjøreskolen fort kan være billigere, så fremt de tilbyr minibusser med to pedalsett. Hvis du kjenner noen med en minibuss som du kan leie av dem privat, kan det bli enda billigere. Bare husk at det er viktig å sjekke med kjøreskolen om de har egne regler eller spesielle krav til minibussen før du møter opp til oppkjøring med egen buss.
Til slutt er det alltid lurt å ta en ringerunde og sjekke med kjøreskolene i ditt område om det er noen som er markant billigere enn andre. Sjekk også med venner og familie om de har tatt minibusslappen allerede, så kan det hende de kan anbefale noen du ikke har klart å finne frem til selv.
Når du har funnet ut hvorvidt du behøver å ta yrkessjåførutdanning eller ikke, er det greit å være klar over at det alltid kreves legeattest når man skal utvide eller fornye førerkortet. Dette gjelder for de tunge klassene, det vil si klasse C1, C, D og D1. I tillegg må du ha legeattest når du skal fornye førerkort som er utstedt med vilkår eller særskilt tidsbegrensning på grunn av sykdom eller lignende. Dette gjelder for klassene A1, A, B, BE, S eller T. Det er viktig at legeattesten ikke er eldre enn seks måneder når den innleveres til trafikkstasjonen. Om du ikke har førerkort klasse B fra før, må du også sørge for å ta dette på forhånd. Det er ikke mulig å ta minibusslappen uten førerkort klasse B.
En del tar også minibusslappen for å kunne kjøre spesielle personbiler med flere seter, for eksempel foreldre og foresatte med mange barn, som kanskje trenger 10-12 seter i sin private bil. Da er det ikke gitt at du kan kjøre opp (eller øvelseskjøre) med en bil som tilsvarer den du faktisk skal kjøre i fremtiden. I så fall må du belage deg på å lære å kjøre med en vanlig minibuss for siden å venne deg til din private variant.
Det er igjen greit å være klar over at når du leier bil hos en førerskole, defineres denne leietiden som en kjøretime. Det betyr at det koster ekstra. Det er altså lurt å sjekke med din lokale bilutleier om de har en minibuss med dobbelt pedalsett du kan leie til oppkjøring eller lignende for å spare penger.
Når du omsider har gjennomført alle krav og betalt alle gebyrer, sitter du igjen med mange muligheter via det nye førerkortet ditt. Noen campingbiler krever førerkort for tung bil, for eksempel. Endelig vil du kunne reise på de langturene du har drømt om! Alternativt kan tilgang på minibuss og gyldig sertifikat gi deg anledning til slikt som å kjøre fotballaget til datteren din på kamp eller kjøre (og hente) russegjengen til sønnen din på fest. Uansett hva du bruker minibusslappen til, så ønsker vi deg lykke til!
